Medisinsk ordbok | nokadiettenlipider. Fett og fettstoffer går under fellesnevneren Lipider, og er stoffer som karakteriseres ved at de ikke løser seg i vann, bare i organiske løsningsmidler som eter, kloroform, bensin o.
Det meste av fettet i kroppen er i form av såkalte triglyserider. Alle fettmolekylen er bygd opp på samme måte, med ett glyserolmolekyl som har tre fettsyremolekyl knyttet til seg. De tre fettsyrene kan være ulikt bygget opp, slik at fettmolekylene kan være store og komplekse. En skiller gjerne mellom depotfett og det fettet som finst i musklene og i organene. Vi kan ikke klare oss uten fett – det er bare om å gjøre å velge smart. Særlig hvis du skal ned i vekt. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler at ca.
· Informasjon om vitaminer og mineraler. Her er GENERELL info/mangelsymptomer/ dosering/overdosering på diverse vitaminer og mineraler som kanskje kan være greit å vite. Dosering Generelt:Enterotabletter: Primært indisert til voksne og ungdom ≥12 år: Enterogranulat til mikstur: Primært indisert til barn 1-11 år. Noen av de vanligste laryngitt årsaker inkluderer betennelse i strupehodet fra hoste og infeksjoner i strupehodet. Andre laryngitt årsaker som skjer med relativ.
Fysiologisk sett er lipidenes viktigste oppgave å tjene som energikilde og inngå som byggmateriale i cellenes membransystem. Disse er både «skillevegger» inne i cellene og «yttervegger» mot omverdenen. Kolesterol gjør cellemembranen mer stabil og er et meget viktig stoff. Kolesterolet i huden kan omdannes til vitamin når det utsettes for sollys. Det er overproduksjon av kolesterol, noe som kan måles, som medfører økt risiko for hjerte,- karsykdommer.
Triglyseridene som utgjør størstedelen av fettet i maten, suges opp i tolvfingertarmen og i første delen av tynntarmen, hvor det blandes med galle. Dermed dannes en emulsjon (oppslemming) av svært små dråper, som gir det fettspaltende enzymet lipase (fra bukspyttkjertelen) en stor overflate å virke på. Lipasen spalter triglyseridene i frie fettsyrer (monoglyserider og glyserol) som kan opptas av cellene i tarmslimhinnen. En del av fettet oksyderes (forbrennes) i cellene, og fett er en meget viktig energikilde. Fett som ikke forbrennes avleires i fettdepotene som triglyserider. Også de karbohydratene som kroppen ikke har bruk for omdannes til, og avleires som fett. De fungerer som energireserve, som varmeisolasjon og som polstring for organene.
Fettet i organismen byttes ut uavbrudt, både i leveren og i fettdepotene foregår en stadig nedbrytning og oppbygging av fett. Derfor transporteres til stadighet betydelige fettmengder i blodet, mellom fettdepotene, leveren, tarmene og cellene forøvrig. Balansen mellom å lagre fett i depotene, eller frigjøre fett, styres av hormoner og mervesystemet.– Hjernen og nervesystemet inneholder mye fett og trenger tilførsel av fettsyrer og lecithin som næring for å opprettholde normale funksjoner.– Hjertet og blodårene er avhengige av fettsyrer for normal funksjon. De er essensielle for å nedsette kolesterolet og for å holde åreveggene myke og smidige.
Omega 3 er dessuten viktig for at blodet ikke skal klumpe seg, men holdes flytende.– Huden blir tørr og stiv uten fettsyrer, som spiller en viktig rolle når det gjelder å motvirke eksem og adre hudlidelser.– Ledd og muskler trenger fettsyrer til smøring og elastisitet. Flerumettede fettsyrer generelt, og omega 3 spesielt, har en betennelsesdempende virkning. Triglyserider er kroppens største energilager (lagringsfett), isolerer kroppen mot kulde og beskytter indre organer mot støt. Triglyserider er hovedsakelig bygd opp av karbonatomer, hydrogen og oksygen. Det er først og fremst de tre fettsyrene som avgjør fettets egenskaper. Lipidene har mange oppgaver, de viktigste er at de: – gir mye energi, dobbelt så mye som tilsvarende mengde av de to andre næringsstoffene, protein eller karbohydrater.– isolerer mot varmetap (underhudsfettet)– beskytter indre organer mot støt og slag– transporterer fettløselige vitaminer (A, D, E og K)– er en viktig bestanddel av cellemembranen– utgjør en viktig bestanddel av isolasjonsmaterialet for nervecellene– tilfører kroppen essensielle fettsyrer– er bærer av smak og aromastoffer– gir maten god konsistens– er kroppens viktigste reservelager av energi. Fett deles inn i tre hovedgrupper: – Mettet fett (fast i kjøleskapstemp.), finnes i fete kjøtt- og meierivarer.– Enumettet fett (halvfast i kjøleskapstemp.), finnes i olivenolje.– Flerumettet fett (flytende i kjøleskapstemp.) og som finnes i soyaolje og fiskefett.
Mettet fett har bare enkeltbindinger i de tre tilknyttede fettsyrene. Et stort inntak av mettet fett kan føre til øket nivå av fettstoffet kolesterol i blodet. Dette kan på sikt føre til at blodårene blir tette og i verste fall føre til åreforkalkning, hjertekrampe, hjerteinfarkt eller hjerneslag. Mettet fett er animalsk, og finnes i mat fra dyreriket, og i produkter som smør, flesk, talg, ost og kjøtt.
![Vanligste Arsaken Til Lungebetennelse Hos Voksne Vanligste Arsaken Til Lungebetennelse Hos Voksne](http://forskning.no/sites/default/files/berild.jpg)
![Vanligste Arsaken Til Lungebetennelse Hos Voksne Vanligste Arsaken Til Lungebetennelse Hos Voksne](http://www.altomhelse.no/sites/default/files/styles/galleryformatter_slide/public/shutterstock_102498203.jpg)
Kokos- og palmeolje, som brukes i harde margarintyper, er også mettet fett, til tross for at det er vegetabilsk. Umettet fett er den sunneste typen fett for oss menneske, og kan vere med på å minke risikoen for blant annet åreforkalking. Det spesielle med dette fettet er at kroppen vår ikke kan lage det selv og at vi derfor må få det fra maten vi spiser. På fagspråket kalles dette for essensielt fett og de viktigste typene er omega- 3 og omega- 6. Dette kan også kalles smart fett fordi dette er fett som er godt for hjernecellene, nervecellene, cellemembranene, hormonbalansen og for dannelsen av signalmolekyler i kroppen. Dette fettet kan til og med gjøre det lettere å gå ned i vekt og holde vekten der du vil fordi det bidrar til reguleringen av kroppens energiforbrenning og omsetning av fett.
Bruk helst umettet fett som produseres av planter og plankton. Det finnes i fiskefett, olivenolje, solsikke- , soya- , mais- og rapsolje. Våre celler kan ikke lage flerumettet fett. Det samme gjelder vitaminer og mineraler. Derfor må kroppen ha tilført disse stoffene. Enumettet fett har en dobbeltbinding i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner vi stort sett i ulike matoljer, som mais, raps og olivenolje.
Hyppig halsbrann, også kalt syre dårlig, er det vanligste symptomet av gastroøsofageal reflukssykdom, eller GERD, hos voksne. Sporadisk reflux er normalt, men. Gradering av anbefalinger nivå A indikerer en sterk anbefaling. Forskningen denne anbefalingen bygger på er av høyeste kvalitet, og det er liten risiko for at. Abasi: er manglende evne til å samordne muskelkontraksjoner som er nødvendige for å stå og gå, selv om den enkelte muskel virker normalt. Bena kan altså beveges.
Flerumettet fett har to eller flere dobbeltbindinger i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner vi i fet fisk som for eksempel i laks, sild, makrell, og også i soyaolje. Mesteparten av kolesterolet vi har i blodet produseres av kroppen selv. Alle kroppens celler kan produsere kolesterol, men det er i leveren og i tarmen den største produksjonen foregår. En atskillelig mindre andel kolesterol tilføres gjennom kosten, og vi bør ikke få for mye av det, tvert i mot – for mye kolesterol i blodet gir økt risiko for hjerte og karsykdommer. Det er en utbredt misforståelse at kolesterol bare er usundt, det finnes både god og dårlig kolesterol. Det som teller mest for kolesterolen i blodet er hvor mye og hva slags fett du spiser.
Spiser du mye mettet fett – det vil si fett fra fete melkeprodukter og kjøtt – så vil dette øke kolesterolmengden i blodet, men hvis du spiser umettet fett fra olivenolje og fet fisk (tran og kapsler teller med), så reduserer du det skadelige kolesterolen i blodet. Ikke vær redd for kolesterol, men lær deg hvilke matvarer som gjør at du får det beste ut av det kolesterolen du har i blodet.
Kolesterol transporteres i blodet innpakket i lipoproteiner, og har følgende oppgaver: – Bestanddel av cellemembraner (påvirker membranens permeabilitet)– Transport av fett i blodet (lipoproteiner)– Forstadium for vitamin D– Forstadium for gallesyrer– Forstadium for kjønnshormoner og kortikosteroider. Mesteparten av kolesterolet skilles ut av kroppen gjennom leveren og «ekspederes» med avføringen som kolesterol og gallesyrer.«Det dårlige kolesterolet», LDL produseres i blodplasma og må ses som et nedbrytningsprodukt av VLDL. Det er det lipoproteinet som inneholder mest kolesterol, (7. Det regnes for å være det mest aterosklerosefremmende lipoproteinet. Høye konsentrasjoner av LDL i blodet er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.«Det gode kolesterolet», HDL består av mer enn 5.
Det har en mindre andel kolesterol enn VLDL og LDL. HDL produseres både i leveren og tarmen. Den viktigste oppgaven er å transportere overskudd av kolesterol fra de perifere cellene tilbake til leveren. Høyt innhold av HDL i blodet reduserer risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Forholdet mellom innholdet av HDL og LDL i blodet er viktig og kan delvis forklare at forekomsten av hjerte- og karsykdommer blant fertile kvinner er mye lavere enn blant menn i samme alder. Fett gir 9 kcal pr.