Mange programmer på. I løpet av 2020 er det forventet at mer enn 80 prosent av verdens voksne. Kripos er bekymret for at det bygges opp nettverk av unge. Plandokumenter og programmer;. Avtalens formål er å bidra til tillitsbygging og. I tillegg til prisreduksjon fra 960 til 680 kroner på månedskort voksne. «Lederutvikling gjennom 50 år» En empirisk studie av Solstrandprogrammets formidling av kunnskap om organisasjon og ledelse i perioden 1953 1998. Harald R. Lind. Det kan bidra til tillitsbygging. Forskningsrådet må i større grad prioritere å trekke inn små og mellomstore bedrifter i sine programmer. unge og voksne. Verken propaganda- eller den vitenskapelige overtalelsesmodellen er effektive når det gjelder tillitsbygging og. for unge mellom 2 og. voksne) Bakterien dør. E U R E K A N R. 1 - 2009 EUREKA FORSKNINGSSERIE NR. 1/2009 ISBN 978-82-7389-206-5 ISSN 0809-8026 F O R S K N I N G S S.
De forklarer hvordan alle voksne var med på alle møtene med ungdommene. en måte å nærme oss barn og unge på. programmer og formidlingsarbeid. Disse medlemmer viser til at både Kina og India nå har offisielle programmer som ser på bruk av thorium i kjernekraftverk. Disse medlemmer viser til at Norge.
ULØ, Alm. del - 2. Bilag 1. 81: Norsk rapport fra Telemarksforskning om de norske landdistrikter. Udvalget for Landdistrikter og Øer 2. ULØ Alm. del Bilag 1.
Den unge danske prinsen. Hennes erfaring fra dialogarbeid er at tillitsbygging alltid er. mente det ideelle var en familie på to voksne som ikke. Norge har arbeidet aktivt for å utvikle mer kompetanse for å motvirke korrupsjon i programmer og prosjekter og har bl.a. og tillitsbygging mellom.
![Tillitsbygging Programmer For Unge Voksne Tillitsbygging Programmer For Unge Voksne](http://www.ipmru.ru/mumapasq/dating-for-unge-under-18-aalborgdatingsider-for-voksne-kbenh-432140.jpg)
Offentligt. SSuksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 1.
LARS UELAND KOBRO, KNUT VAREIDE (Telemarksforsking)OG MORTEN HATLING (Sintef)TF- rapport nr. Tittel: Undertittel: TF- rapport nr: Forfattere: Dato: ISBN: ISSN: Pris: Framsidefoto: Prosjekt: Prosjektnr.: Prosjektleder: Oppdragsgiver: Suksessrike distriktskommuner. En studie av kjennetegn ved 1. Lars U. Kobro, Knut Vareide, Morten Hatling (Sintef)3. ISBN: 9. 78- 8. 28.
Kr. 2. 00,- (Kan lastes ned gratis fra www. Illustrasjonsbilde. Kjennetegn ved suksessrike distriktskommuner. Lars Ueland Kobro. Distriktssenteret. Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking. Postboks 4. 38. 33 Bø i Telemark.
Tlf: +4. 7 3. 5 0. Resymé: Rapporten går gjennom statistiske data, resultater fra en nettverksanalyse, en organisasjonskulturundersøkelse ogfokusintervjuer med 1.
Formålet med studien er å undersøke hva som gjør at noenkommuner lykkes bedre enn andre når det gjelder næringsutvikling og bosetting. Svarene er sammensatte og handlernaturligvis om lokale forhold – og til en viss grad tilfeldigheter. Men flere forhold er også felles for alle, eller et flefler- tall av de femten casekommunene som ligger til grunn for studien. Og det er fellestrekk ved kommunene som kanforklare suksessen som analysen fokuserer på. En rekke funn fra studien peker mot egenskaper ved stedets utviutvik- lingskultur, sentrale aktørers evner til å ta vare på de anledningene som byr seg, og det handlingsrommet som gis tilildsjeler og innovatører, både i offentlig sektor, privat næringsliv og i sivilsamfunnet. Rapporten viser også til noensivilsamfunnet.
Forfatterne: Lars U. Kobro (statsviter) Telemarksforsking, Knut Vareide (sosialøkonom) Telemarksforsking og.
Morten Hatling (sosiolog) Sintef. Suksessrike distriktskommuner – En studie av kjennetegn ved 1. Forord. Fra avisoverskrifter og overflatiske ingresser kan man få et inntrykk av at det er byene i. Norge som klarer seg bra, mens distriktene sliter. Det er naturligvis et forenklet bilde, overgrensen til det feilaktige. En rekke distriktskommuner gjør det bra, både når det gjelderderes næringsutvikling og befolkningsutvikling. Det er de to forholdene vi har konsentrertoss om når vi i den studien som dokumenteres her, stiller spørsmålet; hva kjennetegner dedistriktskommunene som lykkes?
Det er Distriktssenteret som har bestilt analysen av dette forholdet. Spørsmålet nevntovenfor er stort.
Man kan løpe i mange retninger i søket etter svaret på det. Distriktssen- teret ønsket imidlertid i utlysningen av prosjektet å lede oppmerksomheten på noen be- stemte spor. Er det noe de suksessrike gjør? Er det spesielle roller de fyller og spiller?
Viskulle med andre ord ikke lete under alle steiner – vi skulle lete i forhold som handlet omholdninger, handlinger og hendelser. En rekke metodiske grep er benyttet og en stor mengde data er samlet inn for å finne for- klaringer på distriktskommuners suksess i dette feltet. Telemarksforsking har hatt det fag- lige ansvaret og koordinasjonsoppgaven for prosjektet, men vi har hatt god hjelp av godesamarbeidspartnere i Menon og Sintef. Menon har gjennomført regnskapsbaserte analyserav de involverte kommunene, vi takker Anne Espelien og Erik W. Jacobsen fra Menon forbidragene. Sintef har gjennomført to studier som grunnlag for hovedanalysen.
Det er stu- diene av kommunenes utviklingskultur og de stedlige nettverkene. Andreas Søyland og. Morten Hatling har gjennomført dette arbeidet – vi er både imponert og takknemlige. Vivil også takke oppdragsgiveren ved Torbjørn Wekre som har fulgt framdriften i studientett. Det har gjort det mulig for oss å holde løpende dialog om prosjektet, noe vi ser udeltpositivt på.
Fra Telemarksforsking har Knut Vareide og undertegnede vært mest involvert i studien,men også vår egen ”kommuneforskergruppe” med Audun Thorstensen og Kjetil Lie, harlevert verdifulle bidrag. Denne rapporten girikkealle svar på hvorfor noen kommuner lykkes, og som andrekommuner i så fall kunne ha kopiert.
Den gir imidlertid noen tydelige spor av både ret- ninger og handlinger som peker mot suksess. Om det kan skape lokale refleksjoner og in- spirere andre til å gjøre sine valg og rette sine handlinger inn mot nye retninger, da er vårtmandat oppfylt. Bø, 0. 2. 0. 5. 2.
Lars Ueland Kobro. Prosjektleder. Suksessrike distriktskommuner – En studie av kjennetegn ved 1. Innhold. Sammendrag ................................................................. Hovedfunn ..............................................................
En jakt på suksessformler .............................................. Det handler om roller og en stedlig kultur ................................. Tilfeldige systematiske løft? Det handler bare delvis om næringsveier .................................. Smådriftsfordeler .................................................... Ildsjeler eller enkeltpersoner med forandringskraft ...........................
Forklaringer i blindsporet .............................................. Sentral beliggenhet ved en viktig gjennomfartsåre ..................... Mer som ikke nødvendigvis virker suksessfremmende..................
Bakgrunn og historisk bakteppe .............................................. Et prosjekt settes i gang ............................................... Et historisk blikk på kommunenes næringspolitikk .......................... Sammenvevde mål .............................................
Næringspolitikk som integrert samfunnsutvikling ..................... Nærmere om valg av metode og gjennomføring .................................
En bred metodisk tilnærming mot en fokusert problemstilling ................. Statistiskbasert utvelgelse av casekommuner ...............................
Supplerende regnskapsdata ............................................. Begrenset verdi i studie av steder .................................. Nettverksstudiens metode ..............................................
Analyse av kommunenes utviklingskultur .................................. Kjennetegn ved utvalget og analyseopplegg i kulturstudien .............. Fokusgruppeintervjuer ................................................ Beretninger ...................................................
Suksessrike distriktskommuner – En studie av kjennetegn ved 1. Workshop .......................................................... Attraktivitetspyramiden og identifikasjon av suksess ..............................
Folk skaper steder – på minst tre måter ................................... Utvalg av casekommuner .............................................. Nærmere om kommuners bedriftsattraktivitet ........................
De fem distriktskommunene som har best bedriftsattraktivitet ........... Vekst, fra hvilket nivå? Ikke ensidige næringskommuner ..................................
Besøksattraktivitet ................................................... Best på bostedsattraktivitet .............................................
De mest vellykkede bostedskommunene ............................. Nettverksanalysen ........................................................ Nettverk i fokus ..................................................... Interne nettverk i kommunene .................................... Kategorier som ble kartlagt ...................................... Analyseresultater ....................................................
Forklaring til grafene ........................................... Nettverk for godt voksne ........................................ Med lang fartstid i kommunen .................................... Informasjonsnettverk........................................... Grensekrysning................................................
Månedlig kontakt .............................................. Rådsnettverk ................................................. Samhandlingsnettverk .......................................... Lite klasseskiller ............................................... Noen tråder knyttes sammen ...........................................
Utviklingskultur .......................................................... Kultur er så mangt ................................................... Fire typer organisasjonskultur .................................... Suksessrike distriktskommuner – En studie av kjennetegn ved 1.
Teoretisering ................................................. Identifikasjon av organisasjonskultur ............................... Ytre fokus vs. indre fokus ....................................... Fleksibilitet vs. Fire organisasjonskulturelle idealtyper .............................. Dominerende, men ikke ensidige kulturkjennetegn ....................
Kulturanalysens resultater ............................................. Klan- kulturen dominerer ........................................ Med synlige innslag av adhocrati .................................. Unntakene fra regelen ..........................................
Eksempler fra Hitra og Frøya ..................................... Sårbarhet ...............................................................
Fra suksess til omstilling ............................................... Sentrale indikatorer .................................................. Hjørnesteinsfaktoren ........................................... Bransjespesialisering ............................................ Arbeidsmarkedsintegrasjon ......................................
Sårbarhet, samlet .............................................. Suksesskommunenes bransjespesialisering ................................. Sårbar eller såret? Avslutning ...............................................................
Ikke to streker, men noen linjer likevel .................................... Vedlegg ...................................................................
Suksessrike distriktskommuner – En studie av kjennetegn ved 1. Sammendrag. Dette kapittelet gir en summarisk oversikt over rapportens ulike kapitler.
St. prp. nr. 1. Del 2: Nærmere om budsjettforslaget. Programområde 0. 2 Utenriksforvaltning. Utgifter fordelt på programkategorier(i. Kat. Betegnelse. Regnskap 2.
Saldert. budsjett 2. Budsjettets stilling. Forslag. 2. 00. 60. Administrasjon. av utenrikstjenesten. Utenriksformål. 95. Sum programområde. Utenrikstjenesten har til oppgave å ivareta og fremme.
Norges interesser i forhold til utlandet, herunder både. Norge har felles. Videre har utenrikstjenesten til oppgave å gi. De transatlantiske bånd – NATO – EUNATO- medlemskap utgjør en hjørnestein i norsk utenriks- . Norsk og europeisk sikkerhet er fortsatt.
USA. NATO er den organisasjonen. Det transatlantiske samarbeidet bygger på et felles. NATO. Regjeringen. Regjeringen støtter utviklingen av en egen sikkerhets- . EU, i nært samarbeid med NATO. Fra. norsk side er man opptatt av at NATO styrkes og forblir det sentrale. EUs intensiverte utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid bidrar.
Dette vil på sikt bidra til en jevnere. Europa og USA, noe man vil være tjent. Atlanterhavet. Etableringen av innsatsstyrker er viktig for EUs evne til å støtte.
FNs krisehåndteringsoperasjoner. Norge støtter. dette arbeidet ved å delta i en innsatsstyrke sammen med. Sverige, Finland og Estland. Det foregår en dialog med. EU om et styrket samarbeid om sivil krisehåndtering.
Dette. gjelder også EUs planer om å etablere en egen. Sørøst- Asia. Gjennom internasjonale operasjoner bidrar NATO til å trygge.
Balkan. i Afghanistan, Sudan og i Irak. De allierte er i ferd med å tilpasse. NATO til utfordringene fra internasjonal terrorisme og spredning av. Det må føres. en aktiv dialog i NATO om nye sikkerhetsutfordringer for å skape.
Norge. vil være en aktiv støttespiller for NATO i arbeidet. Den raske utvidelsen av NATO har knyttet stadig flere land til. NATOs økende. partnersamarbeid, herunder med Russland og Ukraina, med Sentral- Asia og. Kaukasus samt med landene i Midtøstenregionen er viktig. Regjeringen støtter opp om dette brede. En aktiv europapolitikk. Det er gått halvannet år siden NATO ble utvidet med.
EU med ti land 1. Begge utvidelsene. For Norge betyr dette nye utfordringer.
Videreutviklingen av EU, forholdet mellom EU og USA. Russlands plass i det nye Europa, kampen mot terrorisme, OSSEs og. Europarådets fremtidige oppgaver, stabilitetsbygging og. Balkan og regionale samarbeidsordningers. Europa er alle viktige spørsmål for Norge. Norge påvirkes daglig av EUs beslutninger, og har gjennom.
EU på en. rekke områder. Vi er vitne til den mest omfattende og dyptgripende. Europas historie. Regjeringen legger derfor.
EU på områder som er viktige for. Norge gjennom EØS- avtalen, Schengen- samarbeidet og våre. EUs programmer. Det blir stadig mer krevende for Norge å ivareta norske.
EU. Regjeringen søker hele tiden å utnytte. EØS- avtalen og Norges.
EU gir. Regjeringen ønsker dessuten å arbeide. Norge fremstår som en konstruktiv medspiller. Europa. Gjennom EØS- finansieringsordningene vil Norge bidra. EØS. og til at de nye medlemslandene raskt blir i stand til å gjennomføre.
EUs regelverk, blant annet på områder som miljø og. Dette er også i norsk interesse. Regjeringens europapolitiske plattform av 2. Plattformen har vært samlende for Regjeringens.
Den har lagt til rette for bedret. Det arbeidet som er igangsatt under plattformen vil bli videreført.
Det nordiske samarbeidet er også en del av europapolitikken. Norge skal ha formannskapet i det nordiske samarbeidet i 2. EU, de andre nordlige regionale rådene (Barentsrådet. Arktisk Råd og Østersjørådet). Nordvest- Russland. Nordområdene. Nordområdene er viktige for Norge, både næringsmessig.
I dag er interessen for nordområdene. Den teknologiske utvikling gjør.
Samtidig er også andre land blitt mer interessert i nordområdene. Norge rår over meget store havområder og naturressurser. Dette reiser en rekke spørsmål av vesentlig betydning for. Nordområdene representerer derfor både store. Norge. St. meld. nr. Norge gjennom bilateralt.
I meldingen foreslås en rekke konkrete tiltak. Regjeringen vil styrke det marine kunnskapsgrunnlaget i nord. Prosjektsamarbeidet. Russland i Barentsregionen styrkes og atomsikkerhetssamarbeidet.
Russland gis fortsatt høy prioritet. Når Norge. overtar formannskapet i Arktisk råd i 2. Russland. Som Norges største naboland er Russland av stor betydning. Også på miljøområdet. Russland avgjørende for utviklingen i nord.
For utviklingen på olje- og gassektoren på norsk. Russland med tanke på så vel. Samarbeidet med Russland om atomsikkerhet har gitt meget gode. Norge og Russland. Barentssamarbeidet spiller en sentral rolle i vårt forhold. Russland, og har bidratt til et bredt folkelig samarbeid over. Både styrking av det tosidige samarbeidet.
Russland og styrking av Barentssamarbeidet framstår. Russlands økonomi har vist en positiv utvikling de siste årene.
Den økonomiske. veksten er særlig kommet de store byene til gode, mens. De demokratiske friheter er under et økende press og. Det. er av sentral betydning å videreutvikle forholdet til Russland. I denne sammenheng. Styrking av det multilaterale samarbeidet.
En globalisert verden har ført med seg nye utfordringer. Terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen. Utfordringene har et globalt omfang og må finne.
Respekten for – og videreutviklingen av – folkeretten. Også globaliseringens potensiale for. Regjeringen vil arbeide for å styrke det multinasjonale. WTOFor Norge er det av avgjørende betydning å delta. I et lite land med en åpen økonomi er næringslivet. Norge. spiller derfor en aktiv rolle i den pågående brede.
Verdens handelsorganisasjon, WTO. Den såkalte Doha- runden, som ble igangsatt gjennom vedtak. Doha i 2. 00. 1, har en sterk utviklingsprofil. Regjeringen mener at norske offensive og defensive interesser kan. Geneve. 2. 00. 4. Regjeringen vil arbeide for å sikre bedre markedsadgang.
Hong Kong i desember 2. FNDe forente nasjoner (FN) er en bærebjelke i norsk utenrikspolitikk. FNs globale mandat og medlemsmasse gir organisasjonen en legitimitet. Regjeringen vil følge opp FN- toppmøtet som fant.
Tusenårserklæringen. Toppmøtet fokuserte bl. FN. Til grunn for. Generalsekretærens rapport «I. FNs høynivåpanel.
FNs tusenårsprosjekt. Alle FNs medlemsland sluttet seg etter vanskelige forhandlinger. Menneskerettigheter. FN, ved siden. av utvikling, fred og sikkerhet. Den universelle oppslutningen om tusenårsmålene.
Det trengs mer og bedre bistand, og betydningen av. Viktigheten. av kvinners rettigheter og deltakelse ble fremhevet. Det var enighet. om å styrke FNs humanitære beredskapsfond. Toppmøtedokumentet understreker dessuten at det er viktig å bekjempe. Det ble slått. fast at det internasjonale samfunnet har ansvar for å beskytte. Videre var det enighet om å styrke.
FNs arbeid med fredsbygging i land etter konflikt, bl. Fredsbyggingskommisjon og et fredsbyggingsfond i FN. Det var ikke mulig å oppnå konkrete resultater om. Norge tok et særskilt.
Det var heller ikke mulig å nå fram. Sikkerhetsrådet. Når det gjelder administrative reformer av FN, inneholder. Det var. bl. a. enighet om å styrke Sekretariatets arbeid for å sikre.
Sluttdokumentet fra toppmøtet ble ikke så ambisiøst. Norge, hadde arbeidet for. Toppmøtet. ga på flere områder et rammeverk som må konkretiseres. Generalforsamlingen. På flere. områder utgjør sluttdokumentet et godt utgangspunkt. Regjeringen vil videreføre sitt arbeid for et sterkt.
FN for å bidra til at organisasjonen kan oppfylle. Norge vil. fortsatt arbeide aktivt for å bidra til medlemslandenes. FNs felles normsystem, som grunnlag. Menneskerettighetene. En sentral målsetting for norsk utenrikspolitikk er å styrke.
Respekten for menneskeverdet. Samtidig er respekt for. Toppmøtet vedtok at menneskerettighetene skal gjennomsyre. FNs arbeid, og at FNs høykommissær for menneskerettigheter.
Det var dessuten enighet om å opprette et. Menneskerettighetsråd til erstatning for dagens Menneskerettighetskommisjon. Detaljene i reformen skal først legges av Generalforsamlingen.
Regjeringen støtter styrkingen av arbeidet med menneskerettigheter. FN, og vil legge vekt på å videreføre. I tillegg til et bredt menneskerettighetsengasjement i FN vil. Norge arbeide for å bedre situasjonen for enkeltindivider. Andre prioriterte tema er internflyktninger. Europarådet og OSSE vil fortsatt være. Norges innsats for menneskerettighetene i vår.
Norges bilaterale dialoger om menneskerettigheter er et sentralt. Dette samarbeidet forutsetter. Et av formålene. er å bygge opp fungerende nettverk på ulike nivåer. Norge og dialoglandene. Norge. har menneskerettighetsdialoger med Kina, Indonesia og Vietnam. Konfliktløsning og humanitær innsats. Arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet er en oppgave som.
Væpnede konflikter i fjerntliggende. FN og FNs sikkerhetsråd har et særlig ansvar her.
I slike situasjoner kan enkeltland som Norge, bidra positivt. Norge har i de siste årene bidratt i en rekke fred- og. I Sudan har Norge, Storbritannia og USA utgjort en uformell troika. Intergovernmental. Authority on Development (IGAD). Dette arbeidet resulterte i undertegningen.
Sudan People’s. Liberation Movement (SPLM) i Nairobi 9. Norge støtter. gjennomføringen av fredsavtalen på bred basis. FN- ledede fredsoperasjonen. AUs. operasjon i Darfur og andre tiltak som har som mål å bidra.
Sudan. Norsk støtte til gjenoppbygging. Darfur er elementer i en norsk helhetlig tilnærming. På Sri Lanka tilrettelegger Norge fredsprosessen mellom. Sri Lankas myndigheter og De tamilske tigrene (LTTE) etter anmodning. Norge bisto partene med å forhandle frem en våpenhvileavtale. Sri Lanka Monitoring Mission. SLMM). Norge bistår også partene i arbeidet med å komme frem.
Norge var tilrettelegger. Etter tsunamien har partene med norsk medvirkning avtalt å etablere. Norge og SLMM. bistår også partene med å styrke gjennomføringen. På Filippinene tilrettelegger Norge fredsprosessen mellom. National Democratic Front (NDF) og den filippinske regjeringen. Norge bistod partene under tre formelle forhandlingsrunder gjennomført. Oslo i 2. 00. 4. Samtalene mellom partene har stått stille.
På Haiti har Norge de senere årene vært. Norge har med. dette villet inspirere og forberede toneangivende samfunnsaktører.