I arbeidet med barn og unge som har utviklingsforstyrrelser og diagnoser som AD/HD, dysleksi, lærevansker, motorikkproblemer, Tourettes syndrom, Aspergers syndrom og. Har du et spørsmål om din helse - spør en av våre leger! Du kan være anonym. Lommelegen ble etablert i 1998, og er en ledende, betalt svartjeneste innen. Vannkopper er en smittsom og svært smittsom sykdom mest vanlig hos barn, og er forårsaket av varicella zoster-virus, som er en av åtte herpesvirus som er kjent for.
Få psykologhjælp af god og erfaren psykolog - børnepsykolog - Århus C. Sentralstimulerende medikamenter er en vanlig og effektiv behandling for ADHD hos voksne selv om responsraten kan være lavere for voksne enn barn. Det ikke.
ADHD hos voksne – Wikipedia. Denne artikkelen er spesifikt om ADHD hos voksne. For hovedartikkelen, se ADHD. ADHD hos voksne er det vanlige begrepet som brukes for å beskrive den nevropsykiatriske tilstanden oppmerksomhetssvikt- hyperaktivitetslidelse (ADHD) når den forekommer hos voksne. Opp til 6. 0 % av barn med diagnosen ADHD i tidlig barndom fortsetter å vise betydelige ADHD- symptomer som voksne.[1] Fagfolk kaller i dag denne tilstanden ADHD hos voksne, ifølge Diagnostic & Statistical Manual for Mental Disorders (DSM- IV- TR). Det har blitt anslått at 5 % av den globale befolkningen har ADHD (inkludert tilfeller ennå ikke diagnostisert).[2]Vellykket behandling av ADHD er vanligvis basert på en kombinasjon av medisinering, atferdsterapi, kognitiv terapi og ferdighetstrening.[3]DSM- IV definerer tre typer av ADHD: 1) uoppmerksom type.
For å oppfylle de formelle diagnostiske kriteriene for ADHD, må pasienten ha: minst seks symptomer for oppmerksomhetsvansker for uoppmerksom- typeminst seks symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet for hyperaktiv / impulsiv typesymptomoppfyllelse både for uoppmerksom type og hyperaktiv / impulsiv type for å ha kombinert- type. Symptomene (se nedenfor) må ha vært tilstede fra før den enkelte var sju år gammel, og må ha innvirket på minst to områder av hans eller hennes fungering (for eksempel hjemme, på skolen eller jobb) i løpet av de siste seks månedene. Personer med ADHD har i all vesentlighet problemer med selvregulering og selvmotivering, hovedsakelig på grunn av problemer med distraherbarhet, sommel, organisering og prioritering. Læringspotensialet og den generelle intelligensen hos en voksen med ADHD er ikke forskjellig fra potensialet og intelligensen til voksne som ikke har lidelsen. ADHD er en kronisk tilstand som er medfødt, og som vedvarer gjennom en persons liv. Det er anslått at opptil 7.
![Selv Diagnose Av Aspergers Hos Voksne Selv Diagnose Av Aspergers Hos Voksne](https://www.information.dk/sites/information.dk/files/styles/article_full__normal/public/media/2013/10/31/2013/10/31/20131031-193028-476751.jpg?itok=V3Xo6gEz)
ADHD fortsatt vil ha betydelig ADHD- relaterte symptomer inn i voksen alder, noe som resulterer i en betydelig innvirkning på utdanning, arbeidsforhold, og mellommenneskelige forhold. Mens lærere og omsorgspersoner for barn ofte er kjent med symptomene ved ADHD, er arbeidsgivere og andre som samhandler med voksne langt mindre tilbøyelige til å se slik atferd som et symptom. Delvis er dette fordi symptomene endrer seg med modning; voksne som har ADHD vil sjeldnere vise åpenbar hyperaktiv atferd. Forskning viser at voksne med ADHD har økt sannsynlighet for å oppleve bilulykker[4] og redusert sannsynlighet for å fullføre utdanning.[5][6] Voksne med ADHD har betydelig lavere forekomst av regulært arbeid, selv etter at det er kontrollert for komorbide psykiske problemer.[7]Voksne med ADHD er ofte oppfattet av andre som kaotiske og uorganiserte, med en tendens til å trenge mye stimulering for å bli mindre distrahert og fungere effektivt. Når deres mestringsevner blir overveldet kan noen pasienter få psykiske lidelser som angst og depresjoner og dermed ty til rusmidler for og takle hverdagen. Mange med ADHD har også assosierte lærevansker, som dysleksi.[8]Mange voksne med ADHD er oppmerksomme på at "noe er galt", men klarer ikke å finne effektive løsninger på problemene sine. ADHD av en profesjonell helsearbeider(vanligvis en psykiater, psykolog eller nevrolog) og forstå og lære om lidelsens individuelle betydning gir ofte voksne med ADHD den innsikt om egen atferd de trenger for å gjøre positive endringer.
Assosierte lidelser krever også behandling.[trenger referanse]Uoppmerksom- type. Hyperaktiv / impulsiv- type.
Hos barn . Glemsomhet i daglige aktiviteter. Lett distrahert av ytre stimuli. Mister viktige gjenstander (for eksempel blyanter, lekser, leker etc.)Lytter ikke og reagerer ikke når navnet blir ropt opp. Klarer ikke fokusere på oppgaver, og kan ikke opprettholde oppmerksomheten på aktiviteter. Unngår eller misliker oppgaver som krever vedvarende mental anstrengelse. Gjør slurvefeil ved å unnlate å ta hensyn til detaljer. Vanskeligheter med å organisere oppgaver og aktiviteter.
Klarer ikke følge med på komplekse instruksjoner og oppgaver (for eksempel lekser, husarbeid osv.)Hos barn . Vrir seg og beveger seg rastløst (hender og / eller føtter)Kan ikke sitte stille. Kan ikke leke stille eller delta i rolige aktiviteter. Snakker uforholdsmessig mye. Løper og klatrer uforholdsmessig mye. Alltid på farten, som om "drevet av en motor"Kan ikke vente på tur. Plumper ut med svar.
Trenger seg på andre og avbryter samtaler. Hos voksne, utvikles dette til: [9]Sommel. Ubesluttsomhet, vanskeligheter med å huske og organisere informasjon som kreves for en oppgave. Dårlig tidsdisposisjon, mister oversikten over tid. Unngår oppgaver eller jobber som krever vedvarende oppmerksomhet. Vanskeligheter med å begynne på oppgaver.
Problemer med å fullføre og følge opp oppgaver. Vanskeligheter med å gjøre flere ting på en gang. Vanskeligheter med å flytte oppmerksomhet fra en oppgave til en annen. Hos voksne . Velger svært aktive, stimulerende arbeidsplasser. Unngår situasjoner med lav fysisk aktivitet eller stillesittende arbeid. Kan velge å jobbe lange dager eller to jobber. Søker konstant aktivitet.
Gruppe lidelser kjennetegnet ved tidlig debut (vanligvis i løpet av de fem første leveårene), manglende utholdenhet i aktiviteter som krever kognitivt engasjement.
Kjeder seg lett. Utålmodig. Intolerant for frustrasjon, lett irritert. Impulsive, forhastede avgjørelser og uansvarlig atferd. Mister lett kontrollen, blir raskt sint. De fleste voksne med ADHD har uoppmerksom type, men menn viser en tendens mot hyperaktiv / impulsiv- type- symptomer, og har hovedsakelig den kombinerte- typen. Symptomer på ADHD kan variere mye fra person til person og gjennom livet for en person. Etter hvert som nevrobiologien bak ADHD i økende grad blir forstått, blir det klart at vanskelighetene utvist av personer med ADHD skyldes problemer med hjernens eksekutivfunksjon (se nedenfor, nevrobiologi).
Dette gir problemer med å opprettholde oppmerksomhet, planlegging, organisering, prioritering, og impulsiv tenkning / beslutningsprosesser. Disse symptomene er uavhengige av en persons generelle intelligens. Vanskelighetene som genereres av disse beskrevne symptomene kan variere fra moderate til ekstreme. Manglende evne til effektivt å strukturere ens eget liv, planlegge enkle daglige gjøremål, eller tenke på konsekvenser resulterer i ulike vanskeligheter: dårlig ytelse i skole og arbeid som fører til akademiske underprestering eller til oppsigelser,[7] dårlig bilkjøring} med trafikkforseelser og ulykker,[7] flere seksuelle forhold eller ekteskap, juridiske problemer, seksuelt overførbare sykdommer,[trenger referanse] uønskede svangerskap,[1. Ettersom problemer akkumuleres oppstår et negativt selvbilde og en ond sirkel er etablert. Opp til 8. 0 % av voksne kan ha en eller annen form for psykisk komorbid (samsykelighet) lidelse.[1. Vanskelighetene skyldes ofte ADHD- pasienters observerte adferd (f.
Slik atferd skjer til tross for at pasientene har et oppriktig ønske om å unngå den, og at de vet at det kan få dem i vansker. Ofte vil ADHD- pasienter ikke legge merke til eller forstå ting som en voksen av samme alder og erfaring bør skjønne eller vet om. Disse unnlatelsene kan lede andre til å se på personer med ADHD som "late", "dumme" eller "hensynsløse". I siste instans kan denne konstellasjonen av symptomer oppsummeres som en mangel i selvregulering og selvmotivering, spesielt gjelder dette for impulsiv / hyperaktiv type. Vurdering av voksne pasienter som søker en mulig diagnose kan være bedre enn vurdering av barn på grunn av voksnes evne til innsikt og til å fortelle sin egen historie. Men det har blitt bemerket at mange enkeltpersoner, særlig de med høy intelligens, utvikler mestringsstrategier som maskerer ADHD, og derfor kommer de ikke til undersøkelse og behandling.[1.
Diagnostisering av ADHD hos voksne skjer utelukkende klinisk, noe som bidrar til kontroverser. Det krever at man retrospektivt avgjør om symptomene også var til stede i barndommen, selv om de ikke nødvendigvis ble gjenkjent da. Det er ingen objektiv "test" som diagnostiserer ADHD. Det er snarere en kombinasjon av en grundig symptomhistorie tilbake til tidlig barndom, som blant annet omfatter bekreftelse fra familiemedlemmer, skolekarakterer etc. Den nevropsykiatriske evalueringen omfatter ofte et batteri av tester for å vurdere generell intelligens og allmennkunnskap, selvrapporterte ADHD symptomer, ADHD- symptomer rapportert av andre, samt tester for screening av komorbiditet.
Slike evalueringer kan omfatte, men er ikke begrenset til WAIS, BADDS, og / eller WURS- tester. Screening- tester søker også å utelukke andre tilstander eller differensialdiagnoser som depresjon, angst eller stoffmisbruk. Somatiske sykdommer som hypertyreose kan også medføre symptomer som ligner på ADHD, og det er avgjørende å utelukke også disse. Aspergers syndrom, en tilstand i det autistiske spektrum, blir noen ganger forvekslet med ADHD på grunn av at svekkelser i eksekutivfunksjon finnes hos enkelte personer med Aspergers syndrom. Men Aspergers syndrom involverer vanligvis også vanskeligheter i sosial interaksjon, begrensede og repeterende mønstre av atferd og interesser, og problemer med sensorisk integrering, inkludert overfølsomhet. Vanligvis følger medisinsk og psykisk helsepersonell Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), utgitt av American Psychiatric Association. Periodiske oppdateringer av DSM innarbeider endringer i kunnskap og behandlinger.[1.
Ifølge DSM- IV (publisert i 1. ADHD hos voksne de samme som hos barn.
Mange fagfolk har spekulert i om ADHD hos voksne i neste DSM (DSM- V) kan bli atskilt fra ADHD hos barn. Det bør bemerkes at alle mennesker fra tid til annen viser ADHD- lignende symptomer, (for eksempel når man er trøtt eller stresset), men for at de skal få diagnosen, skal symptomene ha vært tilstede fra barndommen og vedvarende forstyrre funksjon på flere livsområder: arbeid, skole, og mellommenneskelige relasjoner. Symptomene pasienter viser som barn er fortsatt til stede i voksen alder, men viser seg annerledes siden de fleste voksne utvikler kompenserende mekanismer for å tilpasse seg omgivelsene. I løpet av de siste 1. ADHD akselerert kraftig.
Spesielt for besteforeldre til barn med Asperger syndrom. Artikkelen er skrevet av Nancy Mucklow, journalist og mor til et barn med Aspergers syndrom. Hun skrev artikkelen i det håp at den kunne bli distribuert til besteforeldre til barn med Aspergers Syndrom etter at hun gjennom sine kontakter på AS- mailingslister hadde oppdaget hvor mange foreldre som faktisk hadde problemer med å få nær familie til å forstå og akseptere samt gi den forventede oppbakkning. Bruk den kun hvis du har samme problem. Artikkelen er også tilgjengelig for nedlasting og utskrift i PDF format. Spesielt for besteforeldre til barn med Asperger syndrom.
Av Nancy Muclow. Hvis ditt barnebarn nylig har blitt diagnostisert, så velkommen til verdenen Aspergers syndrom. Det er en mystisk og noen ganger overveldende verden, men det er ikke en å bli redd av. Selv om du er trist, skuffa eller sint over diagnosen, husk at det er til det beste. Jo tidligere diagnose, jo tidligere intervensjon, noe som gir bedre prognose i det lange løp. For noen besteforeldre, virker det som om nyheten kommer helt ut av det blå. Selvsagt har det vært noen problemer på skolen, men skolen er da ikke så streng og strukturert som den var før. Og ja, det har vært noen problemer hjemme, men ingen av dem virker som noe ikke god gammeldags oppdragelse kunne løst.
Så hvorfor klamerer da disse foreldrene seg til denne diagnosen som en livbøye i høy sjø? Og hvorfor er plutselig rådgivere, psykologer, terapauter og spesialpedagoger involvert? Er dette barnet virkelig så annerledes? Som besteforelder har du mange spørsmål som må besvares. Men sammen med denne forvirringen, kommer også en mulighet til å bli mer involvert der du virkelig trengs.
Barn med asperger syndrom har et spesielt behov for å ha ”trygge” personer som ikke kritiserer dem og skuffer dem pga. De trenger kjærlige, ikke- dømmende besteforeldre som aksepterer dem som de er og som gjør plass til dem i livene sine.
Hvis du strekker ut en hånd til dem, vil de sette pris på dette for resten av livet. Jeg har lest artikler om asperger syndrom, men fortsatt forstår jeg ikke hva dette er. Asperger syndrom er en type autisme, og autisme er en neurologisk forstyrrelse som påvirker hvordan en person omgås andre på. Det er ikke en psykisk sykdom, og den er ikke forårsaket av dårlig oppdragelse. I sin alvorligste form er det en gjennomgripende forstyrrelse, som griper kraftig inn i et barns liv. I mildere former er det mer et avvik fra normen. I vår kultur dømmes folk utfra hvordan man omgås andre, og derfor har forstyrrelser på dette området store konsekvenser for en persons liv.
Du har kanskje hørt foreldrene klage over problemer de har hatt med barnet hjemme - tvangshandlinger, irrasjonelle utbrudd, vill frykt og irritabilitet over det minste. Disse tingene er ikke et utrykk for dårlig oppførsel, men istedet barnets reaksjon på å ikke at kunne forstå, hva det er som skjer omkring det og inne i det. Noen eksperter kaller det «sinnets blindhet», som får dem til å snuble og ramle inn i komplekse sosiale situasjoner, som de ikke kan «se». Men nettopp denne «blindheten» overfor visse aspekter av hverdagslivet, gjør Aspergers syndrom- barnets sinn i stand til at fokusere på ting i en grad som for de fleste av oss andre er helt utelukket å kunne gjøre. De opplever sine følelser mere intenst, de merker overflater, temperatur og opplever smak mye sterkere og deres tankegang er mer ensporet.
På mange måter er denne egenskapen til å fokusere gave ved Aspergers Syndrom, og som er årsaken til at mange personer med Aspergers Syndrom er blitt begavede vitenskapsmenn, kunstnere og musikere. Det er som om aspergerhjernen er født med et annet språk. Den kan lære vårt språk ved forsiktige instruksjoner og selvstudier, men den vil alltid beholde sin egne aksent. Selv om voksne aspergere har suksessfulle karrierer og interessante liv, vil de alltid bli sett på som litt uvanlige personer. Jeg har aldri hørt om dette før. Det er ikke så overraskende.
Inntil nylig har ikke barneleger lært om dette i medisinutdanningen si, lærere har ikke lært om dette på lærerhøyskolen, og media har sjeldent nevnt dette. Frem til 1. 98. 0- tallet hadde ikke denne tilstanden engang et navn, selv om Hans Aspergers originale arbeid ble foretatt i 1. Det er først nå nylig at denne tilstanden har fått noe oppmerksomhet overhodet.
Etter hvert som de ulike fagfolk blir mer oppmerksom på dette, oppdager man at det finnes mange med asperger syndrom der ute. Du husker kanskje selv et underlig barn fra dine egne skoledager – et som ikke hadde noen venner og som alltid var ekstremt opptatt av noe som ingen andre brydde seg om, og som sa de rareste ting på de rareste tidspunkt? Selv om syndromet først nylig har fått et navn, har disse barna levd og vokst opp side om side med andre barn gjennom århundrer. Noen har blitt suksessfulle voksne, som til tross for sine udiagnostiserte problemer, har lært seg å navigere rundt sine begrensinger. Andre har fått et liv fullt av forvirring og frustrasjon, og aldri forstått hvorfor verden aldri helt forstår dem. Ved å annerkjenne asperger syndrom, kan vi nå gi en ny generasjon av aspergerbarn en mulighet til å få det samme livet som andre barn har.
Flott! Hvordan fikser vi dette? Vi kan ikke fikse dette. På tross av alt den fantastiske og moderne vitenskapen, er det fortsatt noen problemer som ikke kan bli kurert.
Ingen vet hva som forårsaker asperger syndrom, selv om de fleste vitenskapsmenn anser at det er en genetisk faktor her. Så de utfordringene ditt barnebarn har kan kun forstås, minimeres og jobbes rundt. De vil kreve tilpasninger fra alle parter. Men med tiden og riktig ”trening” vil barnets atferd og forståelse av verden øke. Det finnes ulike treningsopplegg for autismespekterforstyrrelser, men i de fleste tilfeller må foreldrene bære hele kostnaden. Dette kan gi familien store økonomiske utfordringer. I tillegg vil man på de fleste områder i aspergerbarnets tilværelse, være behov for spesifisert opplæring, denne opplæringen er sjeldent nok. Foreldrene må derfor fylle inn hullene med sin egne hjemmelagde opplæring.
Medisinsk behandling er av og til en mulighet ved ekstrem atferd som må bli kontrollert. Disse medisinene behandler ikke årsaken til asperger syndrom. Så selv om noen av symptomene kan fjernes med medisiner, vil de sentrale problemene fortsatt være tilstede. Mange barn har denne typen vanskeligheter? Det er bare en del av det å vokse opp, er det ikke?
Uansett ser han helt normal ut for meg. Han er normal. Og han har alle muligheter til å vokse opp og bli et fantastisk normalt menneske – spesielt nå som han blitt diagnostisert og mottar spesiell opplæring. Han er normal med en liten annerledeshet.
Symptomene som til sammen utgjør asperger syndrom er ikke alltid så fremtredende, spesielt ikke i de mildeste tilfellene. Barnet er vanligvis gjennomsnittelig intelligent eller høyere, likevel mangler vanlige instinkter som andre barn har. Hvis ditt barnebarn virker ”helt normalt” til tross for diagnosen du er blitt informert om, jobber han sannsynligvis veldig hardt med seg selv for å passe inn – og det er ikke så lett som det kan se ut. Det beste er å behandle ditt barnebarn for den han er – normal. Men vær forberedt på å ta i mot råd fra de nærmeste i forhold til hvordan man best håndterer spesifikke situasjoner. Det ser kanskje ikke så voldsomt ut for deg, men asperger syndrom gir grunn til bekymring.
Det er over hodet ikke det samme som forsinket utvikling slik noen barn opplever, og fagfolk på området kan klart se forskjellen. Selvsagt er feildiagnostisering mulig, men det er bedre å være på den sikre siden og la tvilen komme barnet til gode. Vente og se metoden er et risikabelt valg når bevisene peker i retning av et neurologisk problem. Hva så om hun ikke gjør som andre på sin alder? Hun er jo bare langt fremme for alderen. Lite barnlig oppførsel betyr ikke at hun er ”for smart” til å leke med plastelina eller på lekeplassen. Selv om hun er smart, må hun likevel lære å leke, fordi det er gjennom lek at barn lærer – om ting, om livet og om hverandre.
Veslevoksenhet er søtt og er noen ganger en kilde til stolthet hos besteforeldrene, men det er ofte også en indikasjon på et underliggende problem som trengs å utredes – og jo tidligere jo bedre. Hvis asperger syndrom er genetisk, betyr det at vi har det også? Du kan ha det, men du trenger ikke ha det.
Det er vanlig at minst en av foreldrene har noen aspergertrekk i sin personlighet, så derfor er det sannsynlig at det også kan være sånn for besteforeldregenerasjonen også. Men før du går i forsvar, husk på at asperger syndrom ikke må bli sett på som en familieskam. Det er mer en annerledeshet enn en forstyrrelse. Og man vet at man trenger alle typer mennesker for at verden skal gå rundt. Man tror at mange kjente mennesker har hatt asperger syndrom, dette inkluderer Albert Einstein, Thomas Jefferson, Anton Buckner og Andy Warhol.
Det ser ut som om et snev av autisme bringer frem genialitet. Og det er ikke en dårlig ting å ha i familien! Hva hvis jeg ikke tror på diagnosen? Det er din rett, men husk at foreldrene tror på den. De er sammen med barnet hver dag og de er i en unik posisjon til å se barnets utfordringer. Siden de har så stor omtanke for barnets fremtid, er de ikke bekymret for stigmatisering av en merkelapp på barnet, så lenge det betyr at barnet blir berettiget til spesielle tilretteleggingen hun trenger.
De har lagt sin stolthet til side for barnets skyld, og forventer at resten av familien gjør det samme. Tenk nøye igjennom hva man kan oppnå ved å unnlate å tro på diagnosen. Tenk så igjennom hva man har å tape. Foreldrene lever allerede med mer stress enn andre foreldre, og de trenger ikke å få ekstra belastninger av skeptiske besteforeldre.
Hvis ikke kan du raskt oppleve å ikke være velkommen i ditt barnebarns hjem. Barnets mor ser sliten ut hele tiden. Kan det være at det er årsaken?
Det er nok mer konsekvensen av.
Om Asperger syndrom - Autismesiden. Følgende artikkel er laget basert på utdrag fra sidene til Autismeforeningen i Norge (www. Innhold. Hva er Aspergers syndrom. Misforståtte personer.
Problemer på skolen. Forekomst og årsak.
Behandling og prognose. Spesielle evner. Hvorfor kalles det Aspergers syndrom. Referanser. Asperger syndrom er en funksjonshemming hos personer som i utgangspunktet er normalt begavet, men kan ha følgende funksjonsvansker: Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende. Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger. Spesielle og begrensede interresser.
Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner. Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk. Ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret. Personer med Aspergers syndrom skiller seg i alminnelighet ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd.
De har vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne. Til tross for normal intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder: Evne til å oppfatte andres perspektiv. Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt. Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.
Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til store generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk. Barn og ungdom med Aspergers syndrom kan utvise sterk uvilje mot endringer i omgivelser og rutiner, virke gammelkloke og forsiktige.
De finner det ofte lettere og mer behagelig å være sammen med voksne enn jevnaldrende. Vansker med å ta andres perspektiv kan være et trekk ved Aspergers syndrom. Når mennesker med Aspergers syndrom forstår, det vil si klarer å ta andres perspektiv, vil de bry seg om og kjenne empati. Mange kan ha vansker med å kjenne igjen ansikter. Til tross for at elever med Aspergers syndrom er normalbegavede har mange lærevansker, for eksempel lese- og skrivevasker og matematikkvansker. Fordi mange tenker temmelig konkret, får de som skoleelever faglige problemer først når de har gått noen år på skolen. Perseptuelle problemer kan være et problem for mennesker med Aspergers syndrom.
Noen er overfølsomme for lyder. Det er ofte lettere å forstå skriftlige instruksjoner enn muntlige.
På grunn av sosial tilkortkomming, smale interesser og noen ganger originalt væresett, vil elever med Aspergers syndrom være særlig utsatt for mobbing. Noen utøver stereotyp atferd som kan bli gjenstand for latterliggjøring av medelever. Det kan være en myte at elever med Aspergers syndrom ikke er interessert i sosial omgang. Mange vil gjerne ha sosial kontakt, men de får det ikke helt til.
Prat om løst og fast kan være vanskelig, selv om de kan ha lett for å snakke om noe de er spesielt interessert i. Denne sosiale tilkortkommingen kan føre til at barn med Aspergers syndrom etter hvert velger å trekke seg unna fordi de ikke våger å ta kontakt. Det er ofte store problemer med skolegangen. Tenåringer med Asperger syndrom synes noen ganger ikke å innse betydningen av å gjøre en helhjertet innsats på skolen og synes at det er lærerenes feil hvis de ikke lykkes.
Elever med Asperger vil ofte få problemer med gruppearbeid sammen med andre elever, det går som regel rett og slett ikke. I enkelte tilfeller kan de selv ta kommandoen, og gjøre hele gruppearbeidet alene. Det er ofte positivt mottatt fra de andre elevene, da de slipper å gjøre noe selv. Omtrent halvparten av de som har Asperger kommer seg nokså greit igjennom skolegangen, men det kreves at skolen har høy toleranse for avvikere. De trenger også i følge Wing (1.
God forståelse hos læreren om hva Asperger syndrom er, er en forutsetning for at elev skal kunne få et best mulig opplæringstilbud (Knivsberg, A- M, 2. Problemene viser seg tidlig og preger personen gjennom hele livet. Forskningen viser at minst 3- 5 per 1. Funksjonshemmingen er vanligere hos gutter enn hos jenter. Det er enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker Asperger syndrom.
Forekomsten av Asperger syndrom synes å ha økt de siste årene, og flere enn tidligere har fått diagnosen. Andre forklaringer er at hjelpeapparatet er mer oppmerksom på problemet og lettere oppdager tilstanden nå enn før. Samfunnet og skolen har også blitt mer krevende i forhold til sosiale ferdigheter.
Andre hevder at kjønnsmarkedet er større og at par der begge har aspergske trekk lettere finner hverandre og får barn som arver syndromet. En tidlig diagnose, informasjon til alle berørte, tilpassede krav og hjelp utgjør grunnpilarene i det langsiktige habiliteringsarbeidet. Kommunen har ansvar for å utarbeide individuell plan. Med riktig hjelp i oppveksten kan mange etter hvert lære seg å fungere godt og ha et godt liv. En tidlig og målrettet hjelp kan redusere faren for at ungdommer og voksne med Asperger syndrom utvikler depresjoner og andre psykiske problemer som en reaksjon på omverdenen og dens krav.
Trening er foreløpig sett på som det beste tiltaket for å bedre livssituasjonene til personer med Asberger, selv om det i den seinere tid har kommet håp om hjelp fra medisiner. Det er fra ung alder viktig å trene opp aspergerbarn til å takle hverdagslige problemer. Siden det er de sosial egenskapene som skaper størst problemer, vil det være naturlig å tro at det sosial er det viktigste å trene på. Sosial trening kan fungere til en viss grad, men det er viktig å opprettholde en balansegang, slik at de ikke føler seg krenket. Treningen gjøres ikke for å helbrede syndromet, men for å gjøre dagliglivet enklere å takle.
Den svenske psykiateren Christopher Gillberg skriver i sin bok Barn, undom og voksne med Asperger syndrom at det i treningen av ungdom og voksne er absolutt nødvendig å respektere deres egne synspunkter og handlinger. Det er vesentlig at sosial trening ikke settes foran annen trening, og utvikling av andre talenter. Sosial trening gir en viss effekt på det sosiale, men trening innenfor andre områder er nødvendig for positive resultater i disse henseendene.
Det er ofte gjennom spesielle talenter at Asperger- elever kan få best kontakt med andre, og utvikle sine sosiale egenskaper. Det er derfor viktig å gjøre alt for å oppdage barnets sterke sider og stimulere barnet til å utnytte dem best mulig. Gillberg sier videre at elever med asperger som er høyt begavet, bør gå i en klasse med vanlig elever. Et tett samarbeid mellom lærer og familien er viktig for at elevens skolesituasjon skal bli så bra som overhode mulig. Mindre begavede bør samles i mindre undervisningsgrupper sammen med elever med liknende problemer (for eksempel ADHD og dysleksi).
Det er viktig å skape oversikt og forutsigbarhet i tilværelsen. Spesielt må nye og ukjente situasjoner forberedes nøye: Forklar hva som skal skje, gjerne ved visuelle hjelpemidler. Bruk konkret språk og unngå billedlig tale.
Forbered på at endringer kan skje, og hvordan det skal takles. Opplæringen må ha et helhetlig og langsiktig perspektiv. Det må omfatte sosiale og praktiske ferdigheter i tillegg til ordinære skolefag.
Opplæringen må ta utgangspunkt i den enkelte elevens interesser og sterke sider. Protester fra eleven skyldes oftest kommunikasjonsvanskene og bør ikke oppfattes som trass. Omformuler beskjeder heller enn å mase. Kombinasjonen av et annerledes syn på verden, stor følsomhet, intelligens og ikke minst evne til kosentrasjon og fokusering kan også gi særlige begavelser, ofte preget av uvanlig arbeidskapasitet, originalitet og kreativitet. I flere tilfeller kan derfor Aspergers syndrom betraktes som en fordel, og en lang rekke kjente personer, særlig innen kunst og vitenskap, antas å ha eller å ha hatt syndromet eller sterke trekk av det. Det gjelder, blant svært mange andre, berømtheter som Michelangelo, Karl XII, Isaac Newton, H. C. Andersen, Arne Garborg, Ludwig Wittgenstein, Albert Einstein, Glenn Gould, Stanley Kubrick, Steven Spielberg og Bill Gates.
Den østerrikske barnelegen Hans Asperger publiserte i 1. Lorna Wing, en kjent engelsk barnepsykiater, introduserte Aspergers arbeide i en banebrytende artikkel i 1. Asperger's syndrome. Aspergers syndrom beskrives ofte som autisme hos normalt begavede mennesker - iblant også som en autismelignende tilstand. Til sammenligning med autisme har Aspergers syndrom i alminnelighet en bedre prognose. God artikkel på Barnet.
Mitt av spesialist i klinisk psykologi, Synnve Schjølberg: http: //www.