Aktivitet ideer til udviklingshæmmede handicappede voksne. Eliza. Når det kommer til aktiviteter, handicappede voksne har særlige behov. I modsætning til de gennemsnitlige voksne, kan handicappede kræve hjælp fra pusterum arbejdstagere til at gøre visse aktiviteter. Men behov handicappede voksne er ikke altid sammenlignes med handicappede børn, fordi mange handicappede voksne er kønsmoden og socialt kompetent. Mange aktiviteter opfylde behovene hos udviklingshæmmede handicappede voksne. Rekreative Bare fordi en person er fysisk handicappede, betyder ikke, at han er ude af stand til at deltage i fritidsaktiviteter.
Voksne Barn Ungdom Seniorer Fjellsportinteresserte Funksjonshemmede Utviklingshemmede. Det er ikke sikkert vi klarte å finne alle turer og aktiviteter i.
ELVERUM KOMMUNE KULTURAVDELINGEN Aktiviteter for utviklingshemmede HØSTEN 2008 Høsten er like rundt hjørnet og aktivitetsposten. Fellesbad: Damer(voksne). Du lærer gjennom forskjellige aktiviteter og. Kursene ledes av spesialpedagoger med erfaring i å jobbe med voksne. Kurs for utviklingshemmede. Pris. Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede i Hamarregionen. Passer spesielt for Voksne og Seniorer. Finn flere turer og aktiviteter med kategori fottur. Fant ingen aktiviteter. Voksne Barn Ungdom Seniorer Fjellsportinteresserte Funksjonshemmede Utviklingshemmede. og spesielt tilrettelagt for voksne.
Fra sport til brætspil, er der mange aktiviteter, hvor udviklingshæmmede handicappede voksne kan deltage. Ifølge National Institutes of Health, kan udviklingsforstyrrelser være intellektuel, sensorisk, metaboliske eller degenerative. Voksne, hvis handicap primært sensorisk karakter kan være i stand til at engagere sig i mental fritidsaktiviteter, såsom brætspil. Voksne, hvis handicap er primært intellektuelle kan være i stand til at praktisere basale sport, ligesom dodge bold eller væddeløb til fods. En idé til en rekreativ aktivitet er at have en multi- game fair i et pusterum anlæggets gymnastiksal, hvor voksne deltagerne kan vælge at deltage i sport, brætspil eller trivia spil, der administreres af personalet.
Motion er en nødvendig del af et sundt liv. Mens voksne med fysiske handicap (f.
For eksempel kan voksne, der er lammet fra livet og ned udvise normal styrke i overkroppen, og kan være i stand til at gøre øvelser såsom bænkpres og arm krøller. Desuden bør voksne med mild udviklingshæmning men ingen fysiske men være i stand til de samme former for øvelser som en sammenlignelig ikke- handicappede voksne. Disse aktiviteter kan gøres solo eller i et team indstilling. Social Mange mennesker med handicap har sociale aktiviteter. Ifølge en undersøgelse i Israel, mange udviklingsmæssigt handicappede er noget isoleret og kunne drage fordel af en stigning i de sociale- rekreative aktiviteter. Udviklingsmæssigt handicappede voksne kan ofte engagere sig i de samme former for aktiviteter som gennemsnitlige voksne, men kan have en hårdere tid at fange på nogle af nuancerne i socialt accepteret adfærd. Voksne, hvis disabilties er fysisk snarere end psykisk skal kunne socialisere samt alle andre.
Sociale aktiviteter for voksne kunne omfatte kaffepauser, kortspil og mad udflugter. En fremragende social aktivitet for voksne handicappede er at tilbyde mange forskellige aktiviteter (TV, kortspil, kaffe) i et fælles område, så deltagerne til at vælge deres egne aktiviteter. Kreativ Mange voksne gerne have en kreativ afsætningsmulighed, hvad enten det er at skrive, spille et instrument eller bygge en model.
Handicappede voksne er ikke mindre tilbøjelige til at være kreativ end ikke- handicappede voksne, selvom afhængigt af arten af deres handicap, kan nogle kræver ekstra hjælp med teknik. Ifølge en undersøgelse udført på europæisk kreativ messe for handicappede, mange handicappede har svært ved at integrere i det almindelige samfund. Dette håndværk fair, som tillod handicappede børn og voksne til at fremvise deres arbejde for offentligheden, var en succes i at integrere handicappede i samfundet. En beslægtet aktivitet, der kan replikeres i pusterum eller kliniske sammenhænge er at give voksne handicappede med materialer til kreative projekter og lade familierne at observere deres kreationer i et galleri som en del af en planlagt begivenhed.
Aktiviteter for blinde og psykisk utviklingshemmede; Aktiviteter for mennesker med psykisk utviklings Voksne; Sykehjem Aktiviteter for utviklingshemmede. Når det kommer til aktiviteter, handicappede voksne har særlige behov. I modsætning til de gennemsnitlige voksne, kan handicappede kræve hjælp fra pusterum.
Relaterede stillinger.
![Logopedi Aktiviteter For Utviklingshemmede Voksne Logopedi Aktiviteter For Utviklingshemmede Voksne](http://static.panoramio.com/photos/large/174300.jpg)
![Logopedi Aktiviteter For Utviklingshemmede Voksne Logopedi Aktiviteter For Utviklingshemmede Voksne](http://soenderris.dk/ssk/badminton/SSK%20logo%20badminton%20cmyk.jpg]];var%20lpix_1=pix_1.length;var%20p1_0=%20[[2200)
En kvalitativ studie av hvordan personalet i boliger for voksne personer med utviklingshemning ser på beboernes selvbestemmelse. Abstract. Bakgrunn, formål og problemstilling. Det å bestemme selv er en grunnleggende rettighet for alle mennesker.
Det å være hovedaktør i sitt eget liv regnes som en viktig side av menneskets integritet og kan ikke settes til side uten at det innebærer en alvorlig krenkelse av individet. Likevel opplever noen personer at denne retten krenkes. Voksne personer med utviklingshemning gis ikke nødvendigvis retten til å bestemme over sitt eget liv. Det har de siste årene vært økt oppmerksomhet i faglitteraturen og blant fagfolk når det gjelder selvbestemmelse innen omsorgstjenester for personer med utviklingshemning. En kan se at det har blitt viktigere å sette fokus på disse gruppenes ønsker og behov og høre deres stemmer. Voksne personer med utviklingshemning bor ofte i boliger med døgnbemanning og har behov for bistand i varierende grad. Personalet i boligene vil derfor ha mye å si for beboernes muligheter til å øve innflytelse på egen hverdag.
Dette stiller store krav til bevissthet rundt egen rolle hos personalet. Hvordan kan tjenesteytere rettferdiggjøre det å bestemme når eller om andre kan bestemme selv? Formålet med masteroppgaveprosjektet er å kartlegge hvordan personalet i boliger for voksne personer med utviklingshemning ser på beboernes selvbestemmelse. Hovedproblemstilling og forskningsspørsmål er som følger: Hvordan ser personalet i boliger for voksne personer med utviklingshemning på beboernes selvbestemmelse?•Hvordan jobber personalet med selvbestemmelse?•Hva er utfordringene med å tilrettelegge for selvbestemmelse?•Hva tenker personalet om å være i en posisjon hvor de har muligheten til å bestemme hva andre kan bestemme selv? Metodisk tilnærming. På bakgrunn av problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode med en fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet er innhentet gjennom intervjuer med syv ansatte i fem ulike boliger for voksne personer med utviklingshemning i Oslo.
Alle intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert. Dataprogrammet NVivo. I tolkningen av resultatene har jeg basert meg på hermeneutikken. Resultater. Datamaterialet viser at informantene har mange tanker rundt beboernes selvbestemmelse. Alle ser på selvbestemmelse som de ”små tingene” i hverdagen, som blant annet å velge hva en vil spise til frokost, og hva slags aktiviteter en skal gjøre. Informantene mener at personer med utviklingshemning i utgangspunktet har like stor rett til å bestemme selv som andre, men en ser at det allikevel legges naturlige begrensninger på denne retten.
Nedsatte kognitive ferdigheter gjør at personer med utviklingshemning ikke alltid tar ”de beste valgene”. Alle informantene påpeker at det å bestemme selv, og få ting til å skje i sitt eget liv, er av stor betydning.
Videre viser informantene til betydningen av diskusjon og refleksjon i arbeidet, både innad i personalgruppa, og for den enkelte, slik at de er bevisst på temaet. Beboernes selvbestemmelse skaper ofte utfordringer for personalet, i form av blant annet tilrettelegging for valg, lite variasjon i valgene som tas og hvor grensene for selvbestemmelsen går.
Hvordan personalet håndterer de ulike utfordringene som dukker opp når det gjelder beboernes selvbestemmelse, beror på kunnskapen, holdningene og forståelsen personalet besitter. Videre avhenger personalets syn på og arbeid med selvbestemmelse av beboernes støttebehov og funksjonsevne. Beboere med større støttebehov, enten det er snakk om fysiske begrensninger eller kognitive utfordringer, vil nødvendigvis ha mindre selvbestemmelse enn beboere med mindre støttebehov. Når det gjelder maktposisjonen personalet befinner seg i er dette noe de fleste informantene er veldig klare på.
Noen informanter liker ikke å betegne seg som ”maktpersoner”, men ser at det er tilfelle. Informantene har alle et bevisst forhold til posisjonen de er i, og makten ses hovedsakelig på som en trygghetsfaktor for beboer.
Tilrettelagte organiserte fritidsaktiviteter | Helsekompetanse. Hvis du skal bidra til at mennesker med utviklingshemming skal få gode tilrettelagte fritidstilbud har du først kartlagt interessene og ønskene vedkommende har.
Du vet også hva som er mulige aktiviteter og noe om hva som må legges til rette for å gjøre aktiviteten tilgjengelig for vedkommende. Barn og voksne kan ha helt ulike behov for deltakelse og ønske om innhold i fritiden sin.
Noen foreldre ønsker at barna deres deltar i aktiviteter sammen med venner eller sammen med barn som har like interesser. Voksne kan være mer opptatt av å fortsette en- til- en kontakt med "støttekontakten sin". Det er et ønske at også barn med utviklingshemming deltar i ordinære tilbud der andre på samme alder og fra samme boområde deltar. Start allerede i barnehage- /skolealder med legge til rette for å dekke slike ønsker.
Eksempler kan være: deltakelse i ordinære barneaktiviteter, idrettsskole, fritidsklubber med mer. Det kan også søkes NAV om spesielle hjelpemidler til aktiviteter/ulike idretter for barn. Eksempel på tilrettelagt tilbud til barn og unge: For en del barn kan det organiseres gruppetilbud der innholdet er å bli kjent med ulike aktiviteter/idretter. Aktivitetene kan planlegges og avtales fra gang til gang. Dette kan organiseres i smågrupper med 2- 4 deltakere og settes sammen utfra felles behov og kanskje et ønske om å være sammen. Gjennom et slikt organisert og planlagt tilbud vil muligheten øke for å finne en aktivitet som passer barnets interesser på nåværende tidspunkt. Gruppene ledes av en eller flere fritidsassistenter som har bred kunnskap om aktuelle aktiviteter og gruppemedlemmenes spesielle ønsker. Denne tilrettelagte gruppeaktiviteten gjør det også mulig å bli kjent i byen/bygden/nærmiljøet.
Andre barn vil delta i allerede etablerte tilbud der aktiviteten er åpen for alle, eller at det er tilrettelagt for aktivitet på spesielle tidspunkter i uken. Eksempler kan være: bowling, ulike idretter, klatring, curling, fiskeklubber, riding, svømming med mere. For unge kan det legges til rette for deltakelse i ordinære fritidsklubber og /eller der det er grunnlag for det etablere egne fritidsklubber. Klubben trenger ikke være stor for å være viktig!
Muligheten for å være sammen og å ha noe å gå til vil være viktigere. Klubbleder/fritidsassistent med allsidige interesser, noe erfaring og engasjement vil ha stor betydning. Eksempler på organiserte tilrettelagte aktiviteter for ungdom/voksne: Mange kommuner har ulike arrangementer som er spesielt tilrettelagte for mennesker med utviklingshemming. Ukentlige eller månedlige klubb/dansetilstelninger kan være eksempler på dette. Andre eksempler kan være trim/treningsgrupper. Håndballag og fotballag kan være tilrettelagte med egne kvalifiserte trenere og egen serie. Kursarrangører kan lage kurs spesielt tilrettelagt ut fra ønsker og behov.
Eksempler: • Kost og ernæring med tilberedning av enkel hverdagsmat• Kjæreste- /samlivstema• Hårstell- /sminkekurs. Enkelte steder kan det være aktuelt å samarbeide med videregående skoler. Kunnskapen til elever (og lærere) på bilmekaniker- eller hudpleielinje, musikk, dans og drama- linje eller idrettslinje kan utnyttes i form av små praktiske kurs. Ungdom underviser ungdom" er et godt motto, som ofte gir en "vinn vinn situasjon". Mange voksne med utviklingshemming vil gjerne ha "sin egen støttekontakt" hvor kontakten med denne kan være viktigere enn deltakelse i bestemte organiserte aktiviteter. Men støttekontaktens rolle kan også være en aktiv pådriver til å hjelpe voksne mennesker med utviklingshemming med å finne tilbud som dekker behov for å være sammen med "venner" og delta i aktiviteter de har interesse for, lyst til, og som de kan mestre.
For noen kan det være at det å få hjelp til å finne mulighetene er det som gjør en forskjell. Tilrettelagte bibliotektjenester for voksne/ungdom med utviklingshemming der innholdet kan være lesestund, samtale om bøker, hjelp til å finne lettlest litteratur/lydbøker. Noen er mer filosofisk anlagt og kan delta i tenke- og prategruppe med tema lagt til rette ut fra fra hvem som deltar.
Hvis flere er interesserte kan kortspillgruppe, dansegruppe, musikkgruppe, band og sangkor være aktuelle aktiviteter. Det kan også organiseres smågrupper for eldre der innholdet avgjøres av deltakernes ønsker og avtales fra gang til gang. Det kan planlegges og tilrettelegges for en tur (se kapittel 4) for ungdom/voksne med utviklingshemming der andre på samme alder inviteres til å delta. Det kan arrangeres skitur til nærmeste alpinanlegg tilrettelagt med transport og ledsagere for dem som trenger det.
Ungdom/unge voksne som også har lyst til å delta har da mulighet til å ta del i denne aktiviteten, kanskje også til gruppepris.