Voksne med ADHD får amfetamin - NRK Livsstil. Foto Kjell Herning Fram til for få år siden var bruken av denne type narkotika forbudt i behandlingen av voksne med ADHD. Vi har god dokumentasjon på korttidseffekter for noen pasienter, og vi tror det er mange voksne med ADHD som ikke har fått god nok behandling fram til nå.
Derfor har vi ønsket å gjøre det enklere for legene å skrive ut disse medisinene. Mari Trommald, i Sosial- og helsedirektoratet, forteller at myndighetene legger opp til at alle voksne med ADHD som har nytte av ritalin og amfetamin skal få det.
Det sier prosjektdirektør, Mari Trommald, i Sosial- og helsedirektoratet. Trommald sier også at myndighetene nå legger opp til at alle voksne med ADHD som har nytte av å ta ritalin og amfetamin skal få det.
Hun legger til at det er viktig å følge pasientene nøye, for å se om de har effekt av behandlingen. Endringer i regelverket. Fastlegene kan nå søke fylkesmennenes helseavdelinger om å få skrive ut amfetamin og ritalin til sine pasienter. Tidligere måtte søknadene fra legene kvalitetssikres hos sakkyndige team i hver helseregion før de kunne behandles av fylkesmennene. Dette kontrolleddet tas nå bort. Endringen i regelverket innebærer også at legespesialister får generell tillatelse til å skrive ut narkotika- preparatene fram til 2. Om lag 3. 0. 0. 00 barn har ADHD- diagnose.
En regner med at halvparten av disse vokser det av seg, mens resten fortsetter å ha ADHD også som voksne. Kontroversiell behandling. Det har vært vanlig å behandle barn med ADHD med amfetamin og ritalin, medisiner som står på narkotikalisten.
Men å gi narkotika til voksne har vært kontroversielt, og fram til 1. Etter 1. 99. 7 har i overkant av 3.
En årsak er at mens bruken av narkotika i behandlingen av barn med ADHD har vært veldokumentert, er dette svært lite dokumentert i behandling av voksne med diagnosen. Spesielt har det vært for lite kunnskap om avhengighets- , bivirknings- og misbruksproblematikk.
Strattera og vekttap hos voksne Strattera er en medisin som påvirker. å behandle ADHD hos både barn og voksne. En av de vanligste bivirkninger av disse.
Vet lite om avhengighet. Assisterende direktør ved Kunnskapssenteret, Berit Mørland, sier det er knyttet usikkerhet rundt spørsmålet om avhengighet ved lengre tids bruk av amfetamin og ritalin. Samtidig som Sosial- og helsedirektoratet nå lemper på regelverket, offentliggjøres en ny rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Den konkluderer med at det er god dokumentasjon på korttidseffektene ved bruk av sentralstimulerende midler, men at det er svært lite kunnskap om effektene av langtids behandling. Assisterende direktør ved Kunnskapssenteret, Berit Mørland, sier at basert på den forskningen de har gjennomgått i arbeidet med rapporten, kan de si svært lite om effekten av å bruke narkotikapreparater i behandlingen av voksne med ADHD. Mørland sier også at det spesielt knytter seg usikkerhet rundt spørsmålet om avhengighet ved lengre tids bruk av amfetamin og ritalin. Rapporten er gjort på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, og Mari Trommald sier at det nå må forskes mer.
Er ikke en stor del av symptomene hos voksne. inngående hvem ADHD-medisin virker på og. 45 prosent bivirkninger som årsak. Velger å gå av og. Disse tre typene behandling er mest aktuelle ved ADHD hos voksne. 1. effekt eller har plagsomme bivirkninger. i behandlingen av ADHD. Det er noen studier som viser effekten av bupropion ved behandling av ADHD hos voksne. Vanlige bivirkninger av bupropion er munntørrhet, kvalme, søvnløshet. Tegn på ADHD hos voksne.»omtenksom» «fokus. Dette være i både ekteskap å boplass. Mange av de med ADHD har en tendens til å «overtenke. Farer og bivirkninger av Ritalin i Voksne Ritalin er merkenavnet for. eller ADHD hos barn og voksne. Konvensjonell medisin er mest vanlig å behandle.
![Bivirkninger Av ADHD Medisin Hos Voksne Bivirkninger Av ADHD Medisin Hos Voksne](http://www.uib.no/imagearchive/produktbilde_Anne_Karin_Ullleb0xf8_2_1.jpg)
For å finne ut mer om langtidseffektene av amfetamin- og ritalinbruk hos voksne med ADHD, bevilger Sosial- og helsedirektoratet midler til en kontrollert studie som skal gå over fem år. Trommald forsvarer likevel oppmykningen i regelverket med at erfaringene fra den utprøvende behandlingen som har skjedd siden 1. FAKTA OM ADHD- ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder og består av flere diagnoser.- Innebærer betydelig og vedvarende vansker med oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet.- 3. ADHD.- Om lag halvparten av dem som har ADHD som barn, har det også som voksne.- Bare en tidel får medikamenter.- De mest vanlige medikamentene er ritalin, concerta og amfetamin.
Fakta om ADHD - FHIKjernesymptomer. Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet: Dette kan føre til at personer med ADHD ikke fanger ikke opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. De kan ha vansker med å bearbeide informasjon og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. De unngår eller misliker gjerne oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. De skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig. De er lette å distrahere, glemsomme og mister lett ting. Hyperaktivitet: Barn og unge med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter.
På skolen kan f. eks. Andre kjennetegn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme, høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse. Impulsivitet: Dette innebærer at de handler før de har tenkt seg om.
Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, klarer ikke vente på tur, avbryter. Diagnosen er resultatet av en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for personens evne til å fungere i flere livssituasjoner, som for eksempel både på skolen og hjemme. Noen av problemene må ha startet før fylte sju år, og de må ha vart i minst seks måneder. En deler ADHD i tre undergrupper, avhengig av typen symptomer. Diagnosen stilles vanligvis hos spesialist.
Tilleggsvansker. Barn og unge med ADHD har ofte tilleggsvansker. Mer enn halvparten har en eller annen form for atferdsforstyrrelse. Det innebærer at de kan være aggressive, provoserende og over tid oppføre seg på en måte som er sosialt uakseptabelt. Mange har lærevansker i form av lese- , skrive- eller matematikkvansker. Et annet trekk kan være forsinket motorisk utvikling, som innebærer ”klossethet” i lek og idrett. Det er også vanlig med psykiske problemer som angst, depresjon og lav selvfølelse. Vansker med å konsentrere seg og organisere hverdagen fortsetter ofte i voksen alder.
Unge voksne med ADHD fullfører sjeldnere en utdannelse og mister oftere jobben enn jevnaldrende, og denne gruppen utgjør en betydelig andel av unge på uføretrygd. De har også vansker med å holde på venner og blir oftere foreldre i ung alder. Undersøkelser tyder på at ADHD gir økt risiko for stoffmisbruk og kriminalitet. Flere undersøkelser, også fra Norge, tyder på svært mange av innsatte i fengsler har ADHD, eller hadde det som barn. Sosial- og helsedirektoratet satte i 2. Ref. Torgersen m. Rasmussen m. fl. 2.
Forekomst. Barn: I Norge regner Sosial- og helsedirektoratet med at 3- 5 prosent av barn og unge under 1. ADHD, det innebærer at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse. I 2. 00. 5 fikk vel 1. Reseptregisteret. Dette tilsvarer 1,1 prosent av aldersgruppen under 1.
Voksne: Av de som har fått diagnosen i barne- og ungdomsårene, vil to av tre ha symptomer i mange år. Det er usikkert hvor mange barn som fortsatt har symptomer i voksen alder. I Norge har vi ikke undersøkelser som viser hyppigheten av ADHD blant voksne, men tall fra Reseptregisteret viser at 5.
Noen av disse har diagnosen narkolepsi, en form for søvnforstyrrelse. Kjønnsforskjeller: Befolkningsundersøkelser viser at dobbelt så mange gutter som jenter har symptomer på ADHD. Blant barn som henvises til spesialist, er det inntil ni gutter for hver jente som får diagnosen ADHD. Ref. Arnold, 1. 99. Fire av fem som ble behandlet med legemidler i 2. Reseptregisteret i Norge. Blant voksne var to av tre menn.Årsakene til kjønnsforskjellene er ikke kjent. En hypotese er at ADHD arter seg annerledes hos jenter enn gutter, at jenter er mindre urolige og hyperaktive og i større grad har oppmerksomhetsproblemer.
Jenter får oftere diagnosen i ungdomsårene og ung voksen alder enn i barneskolealder, blant annet fordi de selv kontakter helsevesenet når de blir eldre. At så mange flere gutter enn jenter henvises i skolealder, kan delvis skyldes at gutter oftere har vansker med utagerende atferd, og at dette skaper problemer i undervisningssituasjonen. Ref.
Biederman og Faraone 2. Tvilling- og adopsjonsstudier viser at genetikk spiller en betydelig rolle og forklarer 6. Nyere forskning tyder på at arveligheten særlig knytter seg til gener som styrer omsetningen av signalstoffet dopamin i hjernen. Ref. Faraone m. fl. 2.
Dopamin har betydning for vår evne til å lære at det er sammenheng mellom egen atferd og hendelser i omgivelsene. Dopamin er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd.
Når dopaminomsetningen ikke fungerer som den skal, kan barnet få problemer med å styre oppmerksomheten og oppføre seg i henhold til vanlige sosiale regler for atferd. Dette er en forenklet framstilling, men medikamenter som demper symptomene på ADHD (se nedenfor) virker på bl. Også miljøfaktorer eller komplikasjoner under svangerskap og fødsel har sammenheng med ADHD: Hvis mor røyker eller drikker alkohol i svangerskapet, øker risikoen for ADHD hos barnet. Ref. Mick m. fl. 2.
Sosial- og helsedirektoratet, ekspertrapport om alkohol 2. Blant barn som er født for tidlig eller som har lav fødselsvekt, er ADHD hyppigere enn hos fullbårne, normalvektige barn. Det viser oppfølging av norske barn. Ref. Sosial- og helsedirektoratet, Veileder 2. Sykdommer som hjernehinnebetennelse i tidlige barneår øker risikoen.
Det er sterke holdepunkter for at bly kan gi ADHD- symptomer hos barn. Ref. Nigg 2. 00. 6. Miljøgifter som PCB gir atferdsendringer hos dyr, men det er uklart om miljøgifter kan forårsake ADHD hos mennesker. Ref. Holene m. fl. 1. 99. Behandling. Det tar i gjennomsnitt fire år fra ADHD oppdages til diagnosen stilles, viser en SINTEF- rapport fra 2. I Norge har det vært mangel på kapasitet og samordning når det gjelder helsetilbudet til denne gruppen.
Ref SINTEF 2. 00. Behandlingen av ADHD bør være bredt anlagt. I tillegg til legemidler, skal barna få tilbud om hjelpetiltak og pedagogisk tilrettelegging i skolen.
Foreldre har også stort behov for veiledning og støtte. Legemidler. Legemidler skal bare benyttes i kombinasjon med psykososiale støttetiltak, i følge Veilederen fra Sosial- og helsedirektoratet 2. Legemidler som benyttes er metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym) og dextro- amfetamin (Dexamin).
Disse medikamentene øker tilgjengeligheten av dopamin i hjernen. Siden legemidlene regnes som sentralstimulerende, er de klassifisert som narkotika - selv om de ikke gir rus i de lave dosene som benyttes i behandlingen av ADHD. Loven sier imidlertid at slike midler bare kan skrives ut av spesialist eller allmennlege med særskilt rekvireringstillatelse gitt av Fylkesmannen. Behandlingen kan videreføres hos fastlegen.
Et tredje medikament, atomoksetin (Strattera), er markedsført fra 2. Dette er ikke klassifisert som narkotika og kan skrives ut av alle leger. Tall fra Reseptregisteret viser følgende om bruken av sentralstimulerende midler ved ADHD: 1. Over sju av ti var gutter. Dette innebærer 1,1 prosent av barn og unge i denne aldersgruppen. Flest brukere er det i aldersgruppen 1. Vi vet foreløpig ikke noe om hvor lenge barna behandles med disse legemidlene.
To av tre var menn. Noen av disse brukte middelet mot søvnsykdommen narkolepsi. Fra 2. 00. 4 til 2. ADHD. Statistikk over medisinleveringer til apotek viser stor økning i forbruket i perioden 1. Fra Grossistbasert legemiddelstatistikk. ADHD.. Legemidlene demper den kroppslige uroen og impulshandlingene, og bedrer konsentrasjonen ved ADHD.
Anslagsvis to av tre har gunstig virkning av medisinene. Nye medikamenter har lengre virketid og innebærer at barn slipper å ta medisiner i skoletiden. Medisinene virker bare så lenge en tar dem, de har ingen helbredende virkning.
Medikamentene kan ha bivirkninger som appetitt- forstyrrelser, søvnforstyrrelser, lett hodepine og nedstemthet. Disse går vanligvis over etter kort tid eller kan dempes ved å endre dosen. I sjeldne tilfeller kan hjertesykdom utløses, særlig hos personer som allerede har hjertesykdom eller en medfødt rytmeforstyrrelse. Ref. Legemiddelverket 2. Atferdsrettet behandling. Foreldretreningsprogrammer og tiltak på skolen kan gjøre det lettere å leve med ADHD.
Styrket skole- hjem- samarbeid har også hatt god virkning, for eksempel at det gis positive tilbakemeldinger når det går bra. Atferdsrettede treningsprogrammer kan redusere symptomene, særlig hos førskolebarn.
Eksempler på foreldretreningsprogrammer er Parent management Training - Oregonmodellen, PALS og De utrolige årene (se lenker). Internasjonalt. Hvor ofte diagnosen ADHD stilles, varierer fra land til land. For eksempel stilles den oftere i USA enn i Norge, og oftere i Norge enn i Sverige og Danmark. Variasjonen kan blant annet ha sammenheng med ulike krav til diagnose.
Det diskuteres om diagnosen stilles for hyppig eller for sjelden. Norge har i alle år hatt høyere forbruk av legemidler mot ADHD enn Danmark, Sverige og Finland. Men også i de andre nordiske landene har forbruket av midler mot ADHD økt de senere årene. Forskning og registre ved Folkehelseinstituttet. Divisjon for psykisk helse: I løpet av 2. ADHD hos barn i førskolealder. Hovedformålet med studien er å skaffe kunnskap om tidlige kjennetegn, utviklingsforløp og årsaker. Studien er unik i verdenssammenheng fordi den tar utgangspunkt i Den norske mor- og barnundersøkelsen som følger barna fra før fødselen.
Divisjon for epidemiologi, Avd. I 2. 00. 7 starter en studie der en vil følge barn og unge med ADHD over en femårsperiode. Formålet er å analysere forskrivning og bruk av sentralstimulerende legemidler. Prosjektet vil gi gode muligheter for å få svar på spørsmål om hvor mange som bruker legemidler, hvor lenge behandlingen varer, om deltakerne også benytter legemidler for andre sykdommer, samt kjønns- og fylkesforskjeller. Avd. for legemiddelepidemiologi har ansvar for det nasjonale Reseptregisteret og Grossistbasert legemiddelstatistikk. Gjennom disse drives det forskning og overvåkning av legemiddelforbruket. Mer informasjon.